Gløgg: En søt og krydret sesongbetont kjærlighetsaffære

Å drikke vin er en sofistikert prosess der du forsiktig tempererer vinen før du heller de delikate dråpene i et glass utformet spesielt til formålet. Deretter virvler du glasset rundt for å observere de fysiske egenskapene til vinen, du lukter på den, og først nå kan du ta den første forsiktige slurken. I munnen luftes vinen samtidig med at den frigjør aromaer som beveger seg til nesehulen hvor den aromatiske profilen kan nytes … eller du kan bare tømme den i en gryte, kaste i noe krydder, sukker, sprit og koke det hele opp. Det er i hvert fall slik vi gjør det i Danmark rundt juletider.

Om det var romerne på 400-tallet eller tyskerne på 1400-tallet som oppfant gløgg, lar jeg være opp til historikerne å finne ut av. De kjølige områdene i nord har uansett trykket denne krydrede vintertradisjonen til sitt hjerte. I dag er det umulig å besøke et marked, en kafé eller en bar i København i løpet av julehøytiden uten å støte på den til tider overveldende, men likevel deilige og kjente duften av nellik, appelsiner, kanel, anis, brent vin og sterk sprit. Det ligger i vår ryggmarg, og ingen her oppe kunne tenke seg en jul uten.

På mange måter er gløgg som en sommerflørt du har det gøy med på ferie. Solen skinner, livet er herlig – det er du også – og du surfer på en uendelig bølge av sangria, solkrem og eurodance-musikk.

Men når du kommer hjem igjen, begynner spørsmålene å dukke opp, og før du vet ordet av det har du slettet e-postene hans, beskåret ham ut av feriebildene, og bare tanken på ham får deg til å brekke deg. Det er slik vi har det med gløgg når januar omsider kommer, men neste november er alt glemt og vi starter på nytt igjen.

Hvert år i november arrangerer Torvehallerne det prestisjetunge og høyt verdsatte Danmarksmesterskapet i gløgg. Torvehallerne er til vanlig et matmarked og et must for turister å få med seg når de besøker København. Men én dag i året blir stedet overtatt av mennesker med gevir, nisseluer og julegensere, der denne klassiske varme drikken, som varsler om julens atkomst i større grad enn noe annet, blir konsumert i store mengder. Dette er selvsagt en veldig seriøs begivenhet.

En gløggmaraton som tar meg gjennom hele byen og tilbake igjen, der jeg smaker på seks ulike gløgger i jakten på den beste krydrede vinen.

I det jeg tar meg gjennom julestria i Torvehallerne, er det en halvtime til stengetid. Derfor er jeg rask med å bestille de etterlengtede dråpene med varm vin. Dette er min første gløgg i år, og jeg er spent. Jeg ser på klokken og sjekker telefonen utålmodig. Jeg skal nemlig møte noen som har forpliktet seg til å gjøre denne reisen samen med meg, alt for den offentlige tjenestens skyld, selvfølgelig.

Han heter Solfinn og elsker vin, men han har ikke helt forstått hvorfor man plent skal varme den opp. Han kjenner mange vinprodusenter, og det er kanskje derfor han ser på prosessen med å koke vinen som litt respektløs. Jeg vil si at han er det nærmeste vi kommer en gløgg-grinch.

1. Noorbohandelen (Torvehallerne / 50 DKK pr. kopp)

Noorbohandelen har eksistert i over et tiår og er blant annet et uavhengig tapperi som spesialiserer seg på vin, brennevin, oljer og eddik.

Etter at den første slurken er tatt, gir det mening. Den har et veldig livlig og vinaktig uttrykk med en relativt diskré påvirkning fra krydderne. Den er imidlertid også rik og avrundet, og smakene smelter sammen til en harmonisk fløyelsaktig enhet av juleglede. Jeg forhører meg om produksjonsprosessen, og jenta som passer butikken forteller meg at gløggekstraktet, som er laget av alkohol, ulike sukkerarter, krydder, sitrus og portvin, modnes på rom-, whisky- og vinfat i ett år før den serveres. Dette er selvfølgelig forklaringen på den fantastiske myke smaken.

Man kan føle at det er svært viktig for dem å servere og lagre gløgg ved relativt lave temperaturer ettersom de ønsker å bevare vinens integritet og følelse av friskhet. Men å drikke gløgg handler også om den varme og oppmuntrende følelsen man får ved å omfavne koppen, så jeg tenker at de burde ha forvarmet koppene for å bevare temperaturen enda bedre. Dette er imidlertid bare detaljer, og helhetsinntrykket er at dette er en god gløgg som alle vil sette pris på.

Plutselig gir telefonen min lyd fra seg. Det er Solfinn, og det viser seg at han har ventet på meg et helt annet sted. Telefonen hans hadde gått tom for strøm. De serverer også gløgg, skriver han, så jeg skynder meg dit før de stenger.

2. Omegn og Venner (Torvehallerne / 95 DKK pr. kopp)

Omegn er et lokalt forankret matutsalg som promoterer små lokale produsenter og deres produkter, og noen ganger kombinerer de dem til måltider du kan nyte. Og deres «gløgg» er akkurat det – et måltid, altså.

Noen vil kanskje hevde at gløgg må være basert på rødvin, men man kan også hevde at gløgg handler mer om følelse enn noe annet. En følelse av oppvarmende velvære i de kalde og mørke vinterkveldene i nord, og en følgesvenn som trygt leder deg inn i julestemningen og kanskje inn i lett beruselse som følge av dette. Og tro meg, denne tar deg dit. Her har vi en frodig, rustikk og kraftfull blanding med intense vinterkrydder i hovedrollen. Det smaker godt, men jeg ville nok ha tonet ned bruken av eplejuice, honning og krydder litt, så man også kan smake på de komplekse nyansene til sideren og rommen. Å redusere volumet på porsjonen ville heller ikke skadet, noe som trolig ville resultert i en noe mer elegant servering.

På dette tidspunktet er den siste runden på Torvehallerne servert, og de fleste har forlatt stedet før vi fullfører denne massive golden retrieveren av en drink. Vi betaler regningen, og jeg ser gjennom nattens to-do-liste som er kladdet ned i min lille notatbok.

“Hviids Vinstue” er neste sted, og mens vi forsiktig vandrer gjennom byen mot den gamle delen av København, legger jeg plutselig merke til julepynten over hodet som lyser opp de gamle bygningene i en varm og glødende tone. Ja, julen er ikke langt unna.

3. Hviids Vinstue (Kongens Nytorv 19 / 92 DKK pr. kopp)

Vi klemmer oss gjennom den gamle smale tredøren på Hviids Vinstue og snubler rett inn i baren. Stedet er opplyst av varme dempede lys og bekledd med mørkt treverk og lær fra gulv til tak. Klientellet er merkbart eldre, og man får umiddelbart en fornemmelse av det gamle København idet man kommer inn. Det minner meg om tiden ingen visste hva caffè latte var og før alt det fancy overtok byen.

Vi blir umiddelbart møtt av en ung mann i hvit skjorte, sort slips og vest. Han ser oss rett inn i øynene med et varmt og oppriktig smil. Han peker på hvor vi kan henge frakkene våre og gir samtidig Solfinn en klut med den andre hånden slik at han kan tørke de tåkete brillene sine. Vi setter pris på den oppmerksomme servicen og slår oss ned i baren etter å ha bestilt et par glass med – ja, du gjettet riktig – gløgg.

Vi legger merke til et serveringsbrett på disken med vinglass som er forhåndsfylt med rosiner og mandler for å kunne gi raskere service. En nærmere inspeksjon av de ferdigfylte glassene sender imidlertid frysninger nedover ryggen min. Rosinene ser ikke ut til å ha vært bløtlagt! Jeg skjønner at dette trenger en forklaring for de uvitende, men blant danske gløggelskere går det sport i å snakke om hvem som brenner rosinene sine lengst, og hvilken alkoholblanding de bruker til dette formålet. Disse alkoholholdige gledesbombene utgjør drikkens tennplugger og er også en av årsakene til at du ikke bør kjøre bil etter å ha drukket gløgg.

Vi prøver å riste ugjerningen av oss og smake på gløggen med et åpent sinn, men dessverre lever ikke gløggen opp til forventningene. «Man kjenner smaken av rødvinens dårlige kvalitet», sier Solfinn. Vinen virker endimensjonal, litt tung og helt tom for kompleksitet og dybde. Atmosfæren er imidlertid god, og det er veldig hyggelig å småprate med bartenderen mens vi gjør oss ferdige med drikken.

4. Marchal (Kongens Nytorv 34 / 140 DKK pr. kopp)

Neste stopp er Marchal – baren på det mytiske femstjerners Hotel d'Angleterre midt i sentrum av Kongens Nytorv. Dette er en festning for luksus av den gamle skolen, og hvor pengene rår. På denne adressen har de tjent eliten siden 1700-tallet, og det er unødvendig å si at våre forventninger er kjempehøye.

D´Angleterre er også kjent for sin overflod av middelmådig julepynt, og de skuffer ikke i år heller. Tre dørvakter geleider oss inn, og vi går gjennom de enorme glassdørene under de blå LED-opplyste istappene og inn i barområdet for å bestille deres versjon av gløgg.

Servicen inkluderer tre ulike petit fours, og vi tar den første slurken mens vi sitter komfortabelt i de store barstolene av lær, som føles veldig luksuriøse. Dessverre er gløggen altfor søt, og tilbehøret gjør opplevelsen bare enda søtere. Det er den dyreste drikken vi bestiller på vår pubrunde, men dessverre også den som faller minst i vår smak.

5. Rudo (Guldbergsgade 29 / 60 DKK pr. kopp)

Rudo er baren ovenpå/chambre separee hos Bæst – en svært populær italiensk restaurant som drives av Noma Alumni og eier av Michelin-restauranten Relæ, Christian Puglisi. Vi stikker innom for å smake på deres vermut-baserte gløgg, noe som selvsagt gir mening med tanke på deres italienske røtter.

De bruker en forholdsvis lett Nebbiolo-basert vermut. Denne er blandet med rødvin for å utgjøre gløggbasen, og resultatet er en tørketrommelversjon av gløgg, men dessverre også en tåkete blanding som helt ærlig er noe smaksmessig forvirrende. Jeg skulle ønske de hadde gått litt lenger med vermuten ved å velge en kraftigere vermut-base, for så å krydre den deretter. I stedet finner vi oss i å drikke en uharmonisk gløgg som på et vis faller mellom to stoler. Solfinn beskriver smaken på passende måte som «en drink som ikke har til hensikt å glede, og heller aldri gjør det». Jeg tenker at italienere som lager gløgg er litt som dansker som lager pizza. Det fungerer bare ikke, eller hva?

6. Barking Dog (Sankt Hans Gade 19)

Siste stopp i gløggmaratonen er Barking Dog – et sted som vant Årets Gløgg i 2015, men som ikke har konkurrert siden. Dette er også en flott cocktailbar som spesialiserer seg på tequila, mezcal, og som generelt bare har en god atmosfære. Det er imidlertid ingen tequila i gløggen her, som i stedet er tilsatt spansk druebrennevin. Den minner meg om den første gløggen jeg startet kvelden med på Noorbohandelen, men den er litt søtere og mangler litt fruktig friskhet, som den nåværende tittelholderen er i besittelse av. Dette er dog et veldig balansert, varmt og koselig brygg som oppfyller de fleste krav.

Å si at vi nærmer oss metningspunktet for gløgg på dette tidspunktet er å si det forsiktig. Den søte og krydrede vinen er en fantastisk følgesvenn gjennom vinteren som du bare må prøve dersom du besøker København rundt juletider, men det er absolutt mulig å få for mye av det gode når det kommer til gløgg. Vi bestiller en Negroni fra bartenderen og reflekterer over en kveld som har brakt oss gjennom opp- og nedturer, tradisjonelle brygg og forsøk på å forynge den gamle klassikeren.

Til syvende og sist handler ikke gløgg om den beste oppskriften – det er først og fremst et sosialt smøremiddel, et lim som i de kalde vintermånedene binder oss fast til tradisjoner og setter oss i julemodus. Og når du sitter der ute med en rykende varm kopp, lukter på krydderne og den fordampende alkoholen som sakte varmer opp kropp og sinn, vil objektive vurderingskriterier og denne artikkelens relevans smelte like raskt som den frosne haken din.